Etter å ha vurdert for og imot over en lengre periode, har jeg nå bestemt meg for at det er på tide å droppe snusen. Hvertfall prøve å droppe den. Jeg satt å funderte litt over mitt eget liv med nikotin, og kom frem til at det egentlig er ganske skremmende. Det siste året har jeg snust ca 6 bokser i uka, noe som betyr at jeg har brukt over 20 000 kroner på snus det siste året. Nå har jeg snust i 3 år, og før det røykte jeg i 5 år. I til sammen 8 år har jeg tilført kroppen nikotin hver eneste dag. Jeg vil annta at jeg har brukt minst 60-70 000 kroner på nikotin de siste 8 årene. Hvor i alle dager har jeg fått de pengene fra, og hvorfor i all verden har jeg brukt dem opp på noe så ubrukelig og ekkelt som akkurat snus og røyk. Det gjør meg kvalm å tenkte på.

Nå har jeg altså bestemt meg for å i det minste prøve å slutte. Da jeg bestemte meg for dette hadde jeg 15 bokser igjen med snus i kjøleskapet, og planen var å slutte når de var snust opp. På torsdag fikk jeg litt noia for dette, og før jeg visste ordet av det hadde jeg pakka på ti av boksene på en kammerat. Nå er det to bokser igjen, og det vil si at det det er fullstendig tomt innen torsdag. Jeg er veldig spent på hvordan jeg vil klare meg, jeg merker at bare tankten på det gjør meg irritabel og sukkersyk.
Ønsk meg lykke til!

I går morges pakket jeg og Finn Kristian tingene våre og dro opp i fjellet for å ha en dag sammen, bare oss to. Om dagen var vellykket eller ikke kan jo diskuteres. Vi hadde det kjempefint, men kroppen min forteller meg at den ikke hadde det fullt så fint. Jeg er stiv og støl i hver eneste muskel i hele kroppen. Vi dro opp på hytta til Finn kristian på Eikerapen, og etter at vi hadde fått fyrt opp i ovnen, dro vi ut i bakken for å stå på ski. Jeg har alltid følt at jeg er helt middels på ski, men i går sank den selvtilliten så langt ned i kjelleren at den sannsynligvis aldri vil komme seg opp igjen. Da vi sto i selve løypa var alt fint, men så skulle selvfølgelig Finn Kristian ha meg med å kjøre offroad.



Det kom ikke på tale at jeg hoppa med ski ned slike skråninger, så det ble mye kravling i snøen for min del, og enormt mange fall etter å ha kastet meg uttfor bakker jeg trodde jeg ville klare.
Jeg mener fremdeles at jeg er rå på ski, så lenge vi kan holde oss i ei løype vel å merke. Neste gang styrer vi unna de dødsfellene.

Etter mange timer ute i snøen var det godt å komme inn i ei varm hytta og få laget oss litt mat. I dag angrer jeg litt på at jeg ikke tøyde ut av noe slag, men på en annen måte føles det litt godt å kjenne at man har brukt kroppen.





Have a nice day!

I går fyllte jeg hele 21 år, og jeg må si at jeg hadde en fantastisk dag! Hele dagen tilbrakte jeg sammen med foreldrene mine, før kjæresten min og besteforeldre kom på besøk for å spise kake på kvelden. Det var en super dag, og jeg koste meg veldig. Her kommer noen bilder fra turen mamma, pappa og jeg hadde på stranda midt på dagen.

Det sies at et bilde sier mer enn tusen ord. Et bilde tar også vare på minnene dine. De kommende bildene i dette innlegget beskriver noe som er en del av mitt liv og min fortiden på både godt og vondt..

Et bilde fra en tid jeg savner.

Meg, Birgit, Mai og Amina.
Bildet er fra påsken 2006 da vi hadde vår årlige påsketur til Torp på hesteryggen. De var de tre aller beste vennene i verden på denne tiden.

Et bilde som betyr mye for meg.

Bildet er av Odd Arne og meg, tatt i 2007. Vi var forelsket og lykkelige. Vi holdt sammen lenge, men i 2010 døde han av Kreft. Mye av tiden vi var sammen husker jeg grusom og helt uutholdelig. Å se ham bli svakere tok hardt på, og jeg sliter enda med minnene fra den tiden. Som sagt var vi veldig forelsket og lykkelige på dette bildet, og det er dette minnet jeg liker å huske.

Et bilde av mine interesser som tenåring.

Bildet er av meg og Flassi May fra 2006. Hest og ridning var livet mitt i veldig mange år. Det er ingen plasser som jeg har tilbragt så mange timer i løpet av livet som i stallen. Det hender fremdeles at jeg tar noen turer på hesteryggen, men det blir skjeldnere og skjeldnere. Forutenom turene jeg hadde nå i jula, var det over et halvt år siden jeg satt på hesteryggen sist.

Et bilde av meg og familien min.

Bildet er tatt i Irland 2009.
Øverst fra venstre: Pappa, Tante, Lillebror. Nederst fra venstre: Mamma, Far, meg, Mor.
Disse personene er de som skal ha æren for at jeg Lise. Fantastiske mennesker som jeg aldri ville klart meg uten.

Et bilde av meg og min aller beste venn.

Lillebroren min og meg. Irland 2009.
Av alle personer i hele verden, er lillebroren min den jeg ser på som min aller beste venn. Det er ingen som har stilt så mye opp for meg, og vært der så mye som ham. Gjennom både lyse og mørke dager har han vært der. Til tross for at vi også har hatt våre krangler, har han aldri sviktet meg. Ikke en eneste gang.

Et bilde av meg selv, som jeg kan smile av.

Bildet er av meg fra 2008. Grunnen til at jeg smiler når jeg ser dette bildet, er fordi jeg husker hvor utrolig gøy jeg hadde det da jeg og Adina hadde det denne dagen. Og ikke minst av hvor utrolig teit jeg faktisk ser ut.

Et bilde av meg som liten.








Jeg vet ikke helt når dette bildet er tatt. Men jeg vil tippe det er i tidsrommet 1992-1994. Ei søt lita jente.

Et bilde som andre kan le av.

Bildet er er av meg fra 2007. Som dere ser er det både tatt og redigert av Adina. Jeg vet ikke om dette er noe dere kan le av, men jeg lo hvertfall ganske godt da jeg fant det. Selv om jeg ikke likte jobben, hadde vi utrolig mye gøy der.

Et redigert bilde av deg selv.




Jeg er litt usikker på når bildene er tatt, men jeg tror de er fra 2006/2007 en gang. Grunnen til at jeg egentlig tok med dette bildet var hovedsaklig fordi teksten på bildet har forandret seg svært lite fra den gang.

Et bilde av en person som gjør deg lykkelig.

Meg og kjæresten min Finn Kristian, 2011. Til tross for å ha bodd i samme hus siden jeg flyttet til K.sand, tok det oss et helt år å faktisk finne hverandre. Han er en fantastisk person, og uansett hvor dårlig dagen min har vært, får han meg alltid til å smile. Han er den personen som gjør meg lykkelig.

Etter å ha brukt mye tid på å rote rundt på harddisken, fant jeg utrolig mange morsomme og gøye bilder fra fortiden. Jeg skulle gjerne ha lagt ut alle sammen, men det ville tatt utrolig lang tid. På en annen side skal du ikke se bort fra at jeg kommer til å legge ut litt fler gamle bilder etterhvert. Jeg syntes det er utrolig morsomt å se dem, og jeg har veldig lyst til å dele dem med dere.

Tar en pause fra frustrerte fruer for å glede dere med bilde fra fargingen i går. Det er fremdeles litt gult i etterveksten, men ikke halvparten så gult som det var.



I dag var også første dag tilbake på skolen. Jeg følte hele dagen var svært unyttig egentlig. Jeg hadde gledet meg til førstehjelpskurset vi skulle ha, men det viste seg å ikke være så mye å glede seg over. Det eneste vi gikk gjennom på tre timer var hjerte-lunge redning og stabilt sideleie. Samt litt snakk om fremedlegeme i luftveiene. Jeg hadde førstehjelp som fag på helse og sosial, og selv om jeg ikke er noen ekspert på 1. hjelp var faktisk dette noe jeg kunne veldig godt. Jeg hadde håpet vi skulle å litt mer inn på mer alvorlige skader og sår som barn gjerne havner opp i når de er ute å leker i barnehagen. Innrømmer at jeg ble litt skuffet der ja. Har vurdert å melde meg på ett ordentlig å mer utdypende førstehjelpskurs, men kan ikke si at jeg har lagt merke til at det har blitt arrangert noe. Selv om jeg kan en del, så kan jeg ikke nok om brudd og større skader. Dessuten går det aldri ann å kunne nok innenfor det temaet.

Det endte med at jeg bleika håret likevel i dag. Tanken på å vente til vi er ferdig med svømminga uti februar/mars ble alt for påtrengende. Jeg er verdens mest utolmodige person, og ser helst at ting blir unnagjort så kjapt som mulig. Ikke dra det ut i lange baner. Så det endte med tre bokser bleikemiddelet i håret mitt. En dyr affære. Spørs hva Finn Kristian sier når han kommer hjem. Håret er enda litt gult, men ikke på langt nær så gult som det var. Nå er det bare etterveksten som skriker påske, og ikke hele håret. Siden jeg er så giddalaus som det går ann å få blitt akkurat nå må dere vente spent til i morgen med å se resultatet. Jeg har lastet ned de første ni episodene av Frustrerte Fruer sesong 8, og er alt for spent til å bruke tid på å føne håret for så å ta bilde av det. Så nå hiver jeg meg under dyna og kjører på med fruene. Så er deres jobb å bruke kvelden på noe litt mer furnuftig enn hva jeg gjør.

I dag er det 3 januar, og for ikke mange timer siden pakket jeg bort julen her på hybelen. Ikke bare pakket jeg bort julen, men jeg pakket også bort halve klesskapet mitt. Nå har jeg mer enn god nok plass til ekstremshoppingen som jeg rett og slett ikke har råd til. Det er skammelig. Nå har jeg ikke lenger noe å ha på meg. Jeg får rett og slett bare finne meg i å se ut som en dass frem til jeg vinner i lotto. Og nei, jeg spiller ikke engang lotto.





Når man legger ut evig store bilder av klesskapet sitt på internett er det grunn il å uroe seg. Men jeg har brukt nesten hele dagen på å rydde i det, så da mener jeg at det er akseptabelt. Jeg må jo på ett eller annet vis skryte av hvor flink jeg har vært, og siden jeg ikke er noe fan av å dele hele livet på facebook så blir det her. Appropos facebook. Jeg har nettop fårr den nye tidslinjeprofilen, og jeg vet ikke helt om jeg er fan av den eller ikke.



Dere ser det, at tidligere i dag gikk jeg virkelig inn for å slette alle de vennene jeg har der inne som jeg hverken har sett eller snakket med det siste århundret, og det var lettere tenkt enn gjort. Med den nye facebooken tar det en hel evighet med tid, og hele tiden surret tankene om hvorfor jeg gidder å bruke så mye tid og energi på å slette mennesker jeg ikke har kontakt med uansett. Etter å ha slettet nøyaktig 61 mennesker ga jeg opp. Jeg var nede i 440 venner da jeg sluttet. Og da jeg var inne for å ta dette bildet, oppdaget jeg at jeg plutelig hadde 441 venner. Skjer med det? Hvem er den dritten som har sneket seg inn på vennelista mi igjen uten at jeg har fått beskjed om det? Facebook er så sykt dårlig til å gi meg oppdateringer på mitt eget liv.

Noen timer senere sørget kjæresten min for at jeg fikk en diger kul i hodet. Han må absolutt påpeke hvor hysterisk jeg ler når han prikker meg i sia, selv om jeg ler betyr det ikke at det er morsomt, og det hele endte meg at jeg fikk en kul i hodet da jeg stanget hodet mitt så hardt opp i haka hans at det klirret i tennene hans. Jeg lo, og han lo. Så kysset vi helt til vi ble venner igjen. Klisjé.

Jeg har også fundert litt over året mitt i dag. Det har ikke helt oppfatta at det ikke er påske enda.


Jeg vurderer å bleike håret mitt, men ettersom vi begynner med svømming førstkommende fredag, er jeg redd at klorvannet vil farge håret mitt grønt istede. For all del, jeg kan godt gå rundt å se ut som en kål på hodet, men da vil jeg helst ikke ha betalt for det. Så jeg får vel heller bare smøre meg med tilmodighet. Er jo ikke lengre enn et halvt år til sommeren, og til håret mitt bleiker seg blondt igjen av seg selv. Det er vel ikke så lenge å vente?

Etter tre uker med en vill døgnrytme burde jeg vurdere å legge meg før klokka 05.00 i natt. Jeg starter allerede. Jeg skal tross alt klare å komme meg opp i 7 tiden på torsdag.

Nå har jeg vært tilbake i Kristiansand i 4 dager. Jeg endte med å være hjemme i ganske nøyaktig en uke. I fjor var jeg hjemme i over to uker, og på slutten trodde jeg at jeg skulle slenge meg selv i veggen. Nettop derfor bestemte jeg meg for å reise mens leken fremdeles var god denne gangen. Jeg orket ikke tanken på å gå på veggen på den måten igjen. Dagene jeg hadde hjemme i Farsund var forøvrig fantastiske. Jeg koste meg masse, og fikk gjort alt jeg hadde lyst til. Masse mat, noen rideturer, familiekos, pakker, mer mat og mer familiekos. Desverre var det ingen snø å ut å leke i, men den kommer vel etterhvert.





Bildene er fra 1.juledag. Jeg fikk til og med besøk av kjæresten min denne dagen. En fin dag å møte hele familien for første gang på. Han har hilst på mamma, pappa og lillebroren min før, men mor, far, tante og jens var nytt for hans del. Men siden vi hadde handlet inn alkohol for minst 100 personer var jo den saken biff.

Denne julen må jeg ærlig innrømme at jeg var helt overveldent over gavene jeg fikk. Under treet sjulte nesten alt jeg hadde på ønskelista mi seg, og en godt fornøyd Lise gikk å la seg den kvelden.



Lavalampe, printer og et utrolig fint smykke fra kjæresten min.



Min nye kosekrok i sofaen. Ludde fra Tante og Jens, og et mykt og godt pledd fra Kristina.



Kopp fra Julenissen.



Ny tv fra mamma og pappa, og ny tv-benk.



Smykker fra Terese, Kevin og meg selv.

Men som sagt er jeg godt plantet tilbake i Kristiansand nå. I kveld er planen å få i seg litt ribbe, for så å ut å feire med Finn Kristian og kammeratene hans. Det blir bra.

Om jeg skulle ha satt opp all smerten jeg har påført meg selv denne uka med 1 som det vondeste, ville den sett slik ut:

1. Klemme tommelen i bildøra til Solgunn. Jeg var helt på randen følelsesmessig etter smellet, og hadde så vondt i tommelen at jeg ville gråte. Det gjorde så vondt at jeg kastet opp.

2. Alle de gangene har har klart å dunke tommelen borti noe i ettertid. Den gjør enda vondt 4 dager etter.

3. Besøket hos tannlegen. Det gjør vondt bare å tenke på gå til tannlegen. Og jeg kommer alltid hjem igjen med vondt i munnen etter at bedøvelsen har gått ut.

4. Den nye tattoveringen. Det gjør vondt ja, men smerten er så kortvarig at jeg ikke kan sette den noe lengre oppe på lista.

5. Pappa som skyter strikk på meg, og treffer fingrene mine med metallenden. Den dusten. Jeg skøyt tilbake, men bommet.



Før du freaker ut og forteller meg hvor utrolig dumt og teit det er å tattovere et guttenavn på kroppen, vil jeg informere om at dette ikke er hvilken som helst gutt. Det ikke kjæresten min, ikke en kammerat og ikke naboen. Det er lillebroren min! Og ingen er bedre enn min lillebror!

I forrige innlegg skrev jeg en liste på alt jeg gledet meg til å gjøre når bare eksamen var over. Nå er den over, og jeg har faktisk fått gjort en god del på lista mi.

Jeg har både handlet og pakket inn alle julegavene,



Jeg har ryddet og vasket hele rommet,




Jeg har lagt alle pensumbøkene bort.
Jeg har gjort noe med designet på bloggen.
Jeg har fikset brynene.
Jeg har planlagt noe koselig med kjæresten.

Nå mangler jeg bare å rydde i klesskapet og lage risboller. Risbollene får vente til jeg kommer hjem til pappa. Orker ikke å dra med meg en hel haug med kaker hjem til farsund.

Slik så det forresten ut i 2009 da jeg og pappa lagde julekaker.





Nå er det snart klart for grøt her i huset. Blir godt.

..alle de ellers så kjedelige tingene jeg skal gjøre når jeg bare blir ferdig med eksamen!

- Nappe brynene! Jeg får dårlig samvittighet av å sette utsenedet forran eksamenslesingen.
- Vaske ned HELE rommet. Både vinduer, karmer og lister. Jeg får dårlig samvittighet av å sette husvask forran eksamenslesingen.
- Rydde i klesskapet. Jeg får dårlig samvittighet av å sette rydding forran eksamenslesingen.
- Ut å handle julegaver. Her har jeg både dårlig samvittighet over at jeg ikke har kommer i gang ordentlig, og dersom jeg setter gavehandlingen forran eksamenslesingen.
- Lage risboller. Jeg hater å bake, og da hjelper det at jeg får dårlig samvittighet av å sette baking forran eksamenslesing.
- Gjøre noe med designet på bloggen. Får dårlig samvittighet for å sette det også forran eksamenslesing.
- Overaske kjæresten min med noe hyggelig. Får dårlig samvittighet av å bruke tid på ham istede for å lese på eksamen, samtidig som jeg får dårlig samvittighet av å bruke tid på eksamen istede for ham.
- Legge alle pensumbøkene for høsten 2011 på loftet med GOD samvittighet!

Konklusjonen er at alt som ikke har med eksamenslesing å gjøre, gir meg dårlig samvittighet, og alt som ikke har med eksamen å gjøre, og ellers er ekstremt kjedelig, blir veldig tiltrekkende og morsomt. Slik som husvask for eksempel.

I går dro jeg med meg kjæresten min hjem til Farsund en tur for å treffe mamma og lillebroren min. Han var ikke spesiellt fornøyd med at jeg tvang ham med, men jeg tror ikke det var så veldig ille da vi bare kom frem. Det var en fin kveld med pizza og kos, og alt var fint... helt til klokka ringte i dag morges. Tannlegen. Jeg er livredd for tannlegen, og heldivis for meg så slapp jeg å gjøre noe annet enn å bli pirket litt i munnen denne gangen. Merker at jeg allerede gleder meg til å tilbake rett før jul slik at han kan rive opp hele kjeften min og etterlate to svære munnsår midt i trynet mitt. Etter besøket hos tannlegen dro vi til Lyngdal for å si hei til bestefaren til Finn Kristian, og for å hente ved oppe på hytta. Krisetilstander! Jeg har aldri vært så redd for mitt eget liv før...



For å komme opp til denne hytta, måtte vi opp en utrolig lang og ulovlig bratt bakke. Det virket ikke så veldig glatt, men da vi skulle ned igjen fant vi fort ut at Finn Kristian hadde prøvd å lure meg. Etter 10 meter nede i bakken kunne vi konstantere at vi hadde null grep med bilen, og at både vi og hengeren egentlig bare seilte nedover på isen. Da vi endelig på et punkt fikk bakkekontakt igjen, og fikk stoppet bilen var det bare en ting å gjøre. Stroppe den fast i et tre!




Så sto vi der da, midt i bakken. Ikke kom vi oss opp igjen, og å fortsette nedover var helt uaktuellt. Hvertfall for min del. Det ble raskt bestemt at vi måtte ty til traktoren. Men siden jeg hverken kan kjøre bil eller traktor var det eneste alternativet å dra hengeren opp igjen, og så ta det derfra. Jeg hadde tisset på meg for lengst, og det ble ikke bedre da det gikk opp for meg at heller ikke Finn Kristian kunne kjøre traktor, og traktoren attpåtil ikke hadde bremser som fungerte ordentlig. Halleluja liksom. Heldigvis kunne bestefaren til Finn Kristian komme å hjelpe oss, så vi skulle bare rigge klar traktoren til han kom. Så vi gjorde det da, enda ingen av oss kunne kjøre den i utgangspunktet.



Da traktoren var klar, var det enda en time igjen til Isak kunne være der, og som protest mot hele situasjonen tvang jeg Finn Kristian til å fyre opp i grillstua til meg. Og det gjorde han. Det var jo tross alt ikke min feil at oppvaskmaskinen hadde tømt seg oppi skoene mine. Var ingen som fortalte meg at det var vann igjen i slangen da vi skulle løfte den inn i hengeren.



Da Isak kom, nektet jeg å bevege meg ut i kulda igjen. Jeg hadde ikke fått varmen i meg igjen enda, og orket ikke tanken på å kave med en bil uten feste, en henger ut bremser og vinterdekk og en ustødig traktor uten muligheter til å stoppe midt i bakken.



Så istede satt jeg inne i grillstua med beina godt plantet inne i ovnen, og trynet langt ned i sjerfet. Er det én ting jeg missliker mere enn noe annet, så er det å fryse. Hadde jeg visst at vi skulle stå fast langt opp på heia i noen timer ville jeg jo selvsagt ikke hatt på meg bare ett par med sokker.







Jeg må desverre meddele at både hengeren og bilen kom ned like hele. Jeg vet at det ville vært spennende å ha lest en dramatisk historie om hvordan jeg så forr meg at dette kom til å gå, men det skal jeg spare dere for. Om jeg forteller den ender vi vel opp med en hel haug av missforståelser igjen, slik som vi gjorde sist. Nei, jeg er fremdeles ikke gravid.

Jeg forstår at utsagnet mitt fra forrige innlegg om en overaskelse som ikke var helt moden for å ut i offentligheten enda, og at dere måtte vente til tiden var inne, kan ha vært lett å missforstå. Bare for å gjøre det helt klart; Nei, jeg er ikke gravid. Jeg tisset til og med på en pinne for å få det helt avkreftet. Ble jo helt paranoid av alle disse menneskene som har gått rundt å trodd at jeg var gravid. Men nå snakker vi ikke mer om det. Mamma sa at jeg må passe meg, slik at det ikke går troll i ord, så da gjør jeg som hun sier. Mamma har alltid rett.
Overaskelsen er derimot like bra som en graviditetsnyhet ville vært. Grunnen til at jeg ikke har fortalt om den før, var fordi jeg følte at det ble veldig feil å legge ut slik informasjon på bloggen før de innvolverte var informert om saken. Jeg har nemmelig tatt over som sesongleder på familiedag i dyreparken. For dere som ikke vet hva en sesongleder er, så kan det sammenliknes med en avdelingsleder. Jeg syntes selv at det er både utrolig gøy, og utrolig skummelt. Men mest av alt er jeg veldig fornøyd med meg selv. Fornøyd med at jeg faktisk klarer meg så bra i jobben min at jeg får en slik mulighet. Det er en fantastisk god følelse.

I dag gikk første eksamen av stabelen, og energinivået på fremføringene i klassen var til å ta å føle på. Alle var utrolig flinke, og det var utrolig gøy å se på. For min egen del gikk det veldig fint, og jeg fikk en karakter jeg kan klare å leve med. Er heller værre med neste eksamen som kommer på mandag. Teoretisk eksamen i musikk. Jeg gleder meg ikke akkurat for å si det slik. Kunnskapsnivået mitt innen den teoretiske delen ligger nede i kjelleren, og jeg sliter litt med å finne roen til å lese. Jeg hater å lese, og tror derfor det skjedde en liten kortsluttning i hjernen min da jeg valgte å studere i stede for å ta fagbrevet. Men nå har jeg startet på et studie jeg trives med, og har ikke planer om å droppe ut bare fordi jeg ikke liker å lese. Det går bra for snille jenter til slutt.

Sånn ellers går ting helt greit. Skole og jobb dekker stort sett hele livet mitt for tiden egentlig. Jeg prøver så godt jeg kan å komme i gang med julegavene, men har enda ikke kjøpt en eneste gave. Jeg har rett og slett litt problemer med å bestemme meg for hva jeg skal gi til folk. Når jeg klarer å legge fra meg vinglepetter holdninga, så går det nok sikkert bedre vil jeg tro.
Så kan jeg jo også slenge inn at heg har det veldig bra med kjæresten min! Han er super.

Det siste halvåret har jeg vært helt ekstremt flink til å spare penger. Jeg har ikke tatt helt av med ekstreme shoppingsperioder, og har vel egentlig ikke handlet noe "stort" til meg selv på veldig lang tid. Selvfølgelig noen nye plagg i ny og ne, men det er faktisk det eneste. Det er skjedd flere ekstremt store oppturer i livet mitt, men jeg har ikke tatt meg råd til å feire dem. Jeg fikk meg assistentstilling og kjæreste i høst, og det dukket nylig opp enda en fin opptur som jeg ikke kan røpe her på bloggen helt enda. Men jeg lover dere at det er en gladnyhet av de store, og at jeg skal dele den med dere så snart tiden er inne.
Uansett, det jeg egentlig skulle frem til, er at pengene har startet å brenne litt i lomma. Da jeg fikk en pen sum inn på konto i går, endte jeg opp med å sende en haug av bilder til fremkalling, og i dag har jeg rett og slett unnet meg noe jeg har ønsket meg i svært lang tid. Jeg har en greie for å samle på serier som jeg følger med på, så jeg har alle sesongene av Frustrerte Fruer, Sex and the City og The L Word stående i hylla, samt noen sesonger av Brothers and sisters. Men jeg har hele veien manglet en av favorittseriene mine. Greys Anatomy. Så i dag bestillte jeg plutselig alle 7 sesongene, og de er snart på vei hjem i hylla mi! Kjenner en indre lykke. Neste blir å få kjøpt inn resten av brothers and sisters sesongene som er kommet ut, og gå løs på Gossip Girl sesongene. Men akkurat nå nøyer jeg meg med det som er på vei i posten! En etterlengtet julegave til meg selv.

I dag dro jeg Finn Kristian opp litt ekstra tidlig av senga slik at vi kunne få noe ut av dagen. Egentlig burde jeg vel kanskje bare ha drete i hele opplegget og heller sovet til vi våkna av oss selv, siden jeg ikke har hatt den muligheten på over en måned. Men jeg har studiedag i morgen, så da blir det en ny sjanse til å sove lenge.

Siden jeg er så glad i jobben min, så dro vi en tur ut i Dyreparken. Det er et utrolig fint sted å bare tusle rundt på en søndag å få seg litt frisk luft. Det ble ikke så lenge, men vi fikk likevel med oss en del.













Etter å ha tuslet rundt i litt over to timer, gikk det opp for meg at vi faktisk hadde fått sett alt sammen. Vi hadde vært innom alle dyrene i parken utenom lamaene. Bildene er ikke særlig bra, ettersom jeg har måtte zoome ganske mye på dem, men det får dere heller bare overleve.
Som sagt fikk vi med oss de aller fleste dyrene, men jeg tror gleden var størst da vi var inne i stallen til sjiraffene. Hvertfall for min del. Jeg elsker sjiraffer, og det var helt utrolig å stå så nærme at jeg nesten kunne ta på dem. De er så vannvittig svære og utrolig dyr.
Det samme kan jeg si om tigeren, det er også et dyr jeg liker godt. Finn Kristian påstar at jeg er en liten tiger, men jeg skjønner helt ærlig ikke hva han mener.

Vi koste oss hvertfall masse, og det fine været gjorde dagen enda bedre.

Og så til spøkelsene. Etter at Adina ble litt skuffet etter mangelen på spøkelser i det forrige spøkelsesinnlegget, tenkte jeg at jeg burde gi henne det hun ville ha. Da passer det fint å kaste inn et spøkelse her i innlegget om dagen i dyreparken. I dyreparken har vi nemmelig utrolig mange spøkelser. Til vanlig kaller vi dem for lemur, men visste du at lemur betyr spøkelse?

(Bildet er tatt i sommer)

Lavkarbo er ut, nå er det kommet nye slankemetode.

Har du prøvd ALT - uten resultat, prøv dette:
De aller fleste toåringer er slanke.
I samarbeid med barneleger, radiologer, ernæringeksperter og utslitte foreldre er denne geniale dietten forsket frem:
... ... ... ...
Frokost: Ett kokt egg, en skive brød med syltetøy.
Spis to små biter av egget og smør resten ut på gulvet.
Ta en bit av brødskiven og klin deretter syltetøyet godt inn i ansikt og klær.

Lunsj: Fire fargestifter (valgfri farge), en neve knust potetgull og tre munnfuller av ett glass melk (hell resten på gulvet).

Middag: En kjeks, to mynter. Noe rusk du finner under sofaen.

Kveldsmat: Lag en skive ostesmørbrød som du hiver på gulvet.
Drikk fire munnfuller av badevannet ditt.

Dietten gjøres mere effektiv med tilrettelagt mosjon: for eksempel:
* Legg deg på gulvet i et kjøpesenter og vri kroppen rundt
i slynger samtidig som du skriker av full hals for å øke
lungekapasiteten.
Når mannen fra Securitas kaster deg ut... av butikken gjør du sterk
motstand.

* Spring over alt, hopp innimellom.
Fall ofte og regelmessig; å reise seg opp igjen styrker musklene.
Husk lungene. Skrik samtidig med disse øvelsene.

* Be om en sparringspartner ved påkledning.
Gjør med alle krefter motstand mot å bli påkledd.
Nøy deg ikke med et skift, krev å få bytte til andre klær
minst tre ganger.

Lykke til..

Jeg tror mammaen til Finn Kristian er redd for at jeg skal sulte!



Poteter, pinnekjøtt, ribbe, kål og ertestuing. Det blir julemat en god stund fremover ja.
Hun er verdens søteste.

Er sikkert ingen som tror meg om jeg sier at jeg har blitt kjempekjukk og veier over 90 kilo etter å bare ha spist sjokolade og nudler i hele dag! Godt! For det ville vært leit. Men jeg føler meg litt sånn nå. Ble kvalmende mett av den sjokoladen.

Den siste måneden, som jeg for øvrig har vært syykt elendig til å blogge, har jeg vært i praksis i en helt fantastisk barnehage. Jeg tenkte egentlig før praksisen at det skulle bli fint å ha et liv på ettermiddagene. Men neida. Kunne ikke tatt mer feil. Har vekslet litt mellom å være død, skrive på oppgaver, være død, spise, skrive og være død. Stort sett.
I dag var perioden ferdig, og jeg måtte rive ut øynene mine for at ingen skulle se at jeg gråt. Jeg syntes det var kjempetrist! Da jeg forlot barnehagen sto noen av dem i vinduene og vinket helt til jeg ikke kunne se dem mere. Jeg kommer til og med til å savne å skifte bæsjebleier! Fyttikatta så ekkelt.
Trenger du å skiftes bleie på, så er det bare å kontakte meg forresten. Jeg er blitt en reser på å tørke rumper!

Sånn utenom å være død, skrive oppgaver, være død, spise, skrive og være død, har jeg gjort litt andre ting også. Jeg har blandt annet bowlet, vært våken hele natten med kjæresten min, drukket frozen strawberry på frk. Larsen, spist verdens sterkeste taco, feiret bursdagen til Kristina, vært på konsert med postgirobygget, druknet noen planter, syklet, shoppet, vært på svipptur i Farsund, drukket vin og vært ganske fin.
Jeg tenkte at jeg skulle gjøre dette innlegget så kjedelig så mulig, så jeg orker ikke å legge ut noen bilder. Blir for stress. Dessuten skal jeg ut å garasjen å se på kjæresten min som mekker på mustangen!

Hei! Det er 11.11.11 i dag! Det gikk ikke opp for meg før nå, og nå er det bare to timer igjen. jaja. Synd for meg.

Jeg har forresten klart å skrible ned noen juleønsker som dere kan sende meg i posten, eller levere på døra hos mamma. YEY!
- Krølltang. Jada, jeg har allerede fall og sånn, men det betyr ikke at jeg ikke vil ha en krølltang.
- Store Håndklær. Jeg begynner å bli mekte lei av å løpe rundt med de små klutene jeg har. De viser jo ALT.
- Kaffetrakter. Ja, jeg drikker kaffi, men lager aldri hjemme. Jeg har jo ikke kaffitrakter.
- "Ludde". Sånn saueskinnsteppe som er deilig å ligge å kose på med smokk og sutteklut.
- Tv (32 tommer). Tv'n min har begynt å pipe, så nå må jeg for alvor gå inn for å skaffe meg ny tv.
- Øredobb/ smykke stativ. Blir bare et eneste rot å ha alt i en boks. Bruker evigheter på å få dem fra hverandre.
- Smykker, øredobber og pynt. Trenger jo noe å ha på dette stativet. Helst lange smykker forresten.
- Rummy. Jeg liker å bruke kvelder på å spille spill som ikke krever teknologiske duppeditter som pc og tv.
- Iphone og speilreflekskamera. Jeg skriver det hvert år, men får det aldri. Så jeg putter det med i år også bare for å ikke bryte mønsteret.

Også har jeg litt ønsker som kanskje er lettere å sende i en konvolutt:
- Sydenreise. Ja, jeg vil til varmen  i denne kulda. Orker ikke å fryse mere. Helst to uker med alt inkludert + reisepenger.
- Billappen. Holder med et komplett gavekort altså. Skal ikke være kravstor heller.
- Egen leilighet. Her kan godt pengene bare overføres til konto. Lettere enn å sende i konvolutt. Gjerne litt ekstra penger til interiør også.
- Bil. Her kan også pengene bare overføres til konto for å gjøre det lettest mulig.

Da bør hodene deres være fyllt opp til randen av gode ideer. Jeg forventer å få alt sammen til jul, så er kanskje best at dere kontakter aller jeg kjenner slik at jeg ikke får dobbelt opp av alt sammen. Det med dobbelt opp gjelder for øvrig bare den første lista, den andre lista gjør det ingenting om jeg får dobbelt opp av.

En vakker dag skal jeg komme med et litt mer spennende innlegg, jeg må bare lære meg å prioritere bloggen litt først. Så ikke ha for store forhåpninger.



Jeg pyntet veggen min forresten. Det er en stund siden, men det gjør ikke noe.
Følte du deg snytt nå? når du ikke fikk et innlegg med spøkelser? Synd for deg.

Livet mitt går stort sett til skole, jobb og kjæreste fortiden. Mest skole og jobb egentlig. Og Gossip Girl, og en del soving. Og litt mat. Men mest jobb og skole. Men sånn er det vel bare.
Etter at jeg postet sist innlegg, dro jeg på hyttetur til Eikvåg, som ligger sånn 3 min med bil fra huset mamma og pappa bor i. Når jeg tenker meg om, så er det faktisk en hel måned siden jeg postet det innlegget.
"Dere, tiden løper fra oss!"
Hytta var fin, med døde dyr overalt i hele stua. Men det gjorde ikke noe. Vi hadde jo tross alt boblebad.



Jeg liker Eikvåg, og jeg har så utrolig mange morsomme minner fra Kaperdagene ute på de to holmene uti der. På søndagen lot jeg Finn Kristian få møte mamma. Det var fint å se henne, og jeg tror ikke Finn syns hun var så skummel som han først trodde. Stakkaren hadde mest lyst til å bare sitte igjen i bilen, men jeg tvang ham inn. Det er forresten mulig at han ikke syns det gikk så greit likevel, senere på dagen tok jeg ham i å ha kjeften full av dumle, og bære rundt på bikinien min. Jeg vet ikke om det er et bra eller dårlig tegn.



Som jeg allerede har nevnt, har tiden gått mye til skole og jobb. Men jeg har også hatt litt tid til å ta bilder av vasken når jeg har blødd neseblod, vært på spillkveld med eliten, drukket te, konsumert alkohol, shoppet, beundret tøflene mine som jeg er så glad i, tatt bilder av en buss og tapt i bowling.











Nå er det snart tid for praksis. Bare en uke igjen. Jeg både gruer og gleder meg. Jeg gleder meg til å være sammen med de små søtsakene i en hel måned, men så gruer jeg meg litt også. Jeg har tross alt aldri skiftet en eneste bleie i hele mitt liv, og jeg aner egentlig ikke hva 1-2 åringer gjør i barnehagen, annet enn å sove, spise og bæsje. Nevnte jeg at jeg har fri fra jobb i helga? For første gang på sinnsykt lenge! Så da stikker jeg til Stavanger for å besøke Birgit. Har ikke sett henne siden i sommer, og det begynner å bli ganske lenge siden.

Her er forresten meg og kjæresten min på bowling! Han er godt fornøyd siden han vinner, mens jeg leker litt furten siden jeg taper. Men det skulle jo bare mangle, jeg måtte jo gi ham sjansen til å være medre enn meg i noe. Og jeg kan faktisk leve med å tape i bowling for at han skal tro at han er best. Legg merke til at han til og med får sitte på fanget mitt. Han tar seg virkelig friheter!




Mamma, nå bør du kommentere for å si hvor fornøyd du er. Selv om det er noen uker siden du maste om dette innlegget.

Jeg syntes egentlig at jeg har funnet meg en ganske kjekk kjæreste jeg!



Om ikke lenge kaster vi oss i bilen å drar på roadtrip til Farsund. Vi skal på hyttetur ute i Eikvåg. Hvor ironisk er ikke det? jaja. Boblebad og innekos i regnet, det er virkelig ikke noe å klage etter.
Jeg er lykkelig!

At studenter er fattigluser stemmer ikke alltid. De har somregel råd til det de vil ha råd til, så i går ble det shopping for alle penga. Hvertfall de som var igjen frem til stipendet og lønna kommer inn. Heldigvis er det ikke mer enn to dager igjen nå. Jeg endte ikke akkurat opp med noe særlig fornuftig. Enda et par sko, som jeg egentlig ikke trenger, noen gensere og noen bukser. Akkurat som om ikke skapet mitt er fullt nok? Det kommer seriøst til å rase sammen en dag. Men jeg klager jo alltid på at jeg ikke har noe å ha på meg, så jeg måtte vel bare gjøre noe med saken. Ikke at jeg skjønner hvorfor, jeg lever jo bare i pysj og tøfler likevel.

Uansett, etter noen timer med shopping gikk vi litt lei. Jeg og Terese. Så da endte vi opp på sparkjøp. Hovedsakelig fordi Terese skulle kjøpe et par sko hun angret på at hun ikke hadde kjøpt tidligere, men siden vi likevel var der, fyllte vi opp handlekorgene og siktet mot prøverommet.



Lærbukser og pelsvest. Dette ville garantert slått ann på en hvilken som helst fest. Det er det absolutt ingen tvil om. Buksene var både tette, klamme, ekle og sykt heite. Jeg angrer noe helt villt på at jeg ikke slo til mens jeg hadde sjangsen. Jeg kan på ingen måte se for meg at dette ikke ville slått ann. Det er et slikt antrekk som bare alle vil like.



Dette var vel det antrekket som fallt mest i smak. Hovedsakelig på grunn av den sinnsykt glitrende kjolen, og aller helst på grunn av størrelsen. Den var i 34! Jeg forstår ikke at jeg fikk den på meg, og jeg ikke så ut som en skinnpølse. Og bare på grunn av det, så var ikke kjolen så gal.

Har dere forresten lagt merke til den sinnykt råe telefonen? Jeg har aldri hatt en så highteck mobil før, og for å være ærlig så skjønner jeg ikke så mye av den. Da er det godt at jeg har Terese som også har en ganske moderne telefon, og som kan lære meg noen triks.

Sånn ellers kan jeg vel meddele at livet er helt greit. Jeg har hatt min første helg som assistent på jobb, og jeg syntes at jeg klarte meg ganske fint. Er uvant at det er meg folk ringer til når det skjer noe på jobb, og at det er jeg som tar avgjørelsene på ting når jeg har vakt, men jeg tror at det blir en bra vinter i parken.

Og ja, det glemte jeg nesten. En annen ting som kanskje vil gjøre vinteren litt bedre, og ikke minst varmere;


Syns det er litt koselig å være forelska egentlig.

Jeg er nå offesielt student med Universitetet i Agder. Jeg er registrert i stystemet, har fått meg id-kort og hatt min andre dag med forelesninger. Jeg er vettskremt! Hva går jeg til egentlig? I løpet av skoleåret skal jeg blandt annet lære meg å spille gitar og opptre i band. Jeg kan da for pokker ikke spille i et band!? Inntrykket etter bare en liten uke på skolen er at foreleserne er ute etter å ta meg. Vi har ikke mye obligatorisk, men om vi ikke møter til 100% av det obligatoriske får vi ikke ta eksamen, og stryker umiddelbart dette året. Det er ikke det at jeg har noen tro på at jeg ikke klarer det, men tanken på at det skal så lite til skremmer meg litt. Jeg er student. Jeg ansees som voksen og ansvarlig. Jeg klarer ikke engang å holde mitt eget rom ryddig.

Studiestartuka har stort sett vært positiv da. Jeg kom i en ganske grei klasse med mange hyggelige folk. Var sammen med klassen den første kvelden på vors, og ble litt bedre kjent med noen av dem før vi dro opp til konserområdet. Siden det var så forbaska kaldt ute, og jeg ikke hadde kledd meg noe godt, ble det tidlig hjem for min del. Da klokka var halv ett sov jeg. Ja okei da, klokka kunne kanskje ha vært halv elleve da jeg sovna. Pinlig.
Andre kvelden ble det er lite vors her hjemme. Mimret om gamle tider. Kleint. Men så var det jo Veronica Maggio som spillte på scenen denne kvelden da. Det gjorde meg litt lykkelig. Jeg sang for full hals, og det hørtes virkelig ikke bra ut da jeg skrek med til "Jag kommer, Jag kommer, Jag kommer nuuuu, du å luuuur". Mye vin gjør kroppen fin. Jeg var hvertfall lykkelig på dette tidspunktet. Jeg ble ikke noe mindre lykkelig da jeg nesten tisset på meg da jeg kom hjem heller. Terese knakk en stol. Og etterpå forandret soverommet mitt seg til et sirkus, og sengen min seg til en kjempekarusell som jeg ikke klarte å komme av. Det var like før jeg datt ut av sengen et par ganger, men så holdt jeg meg fast i nattbordlampa, og da gikk det fint. Jeg sovnet tross alt med tøflene på.

Morgenen etter startet dagen i den samme karusellen som jeg hadde sovnet i, men den sluttet å virke så snart jeg kom meg ut av senga. Musikk. Vi hadde musikk i 6 timer denne dagen, og jeg sang som en gud. Kanskje ikke gud, men hvertfall Moses. Det var himmelsk.

Jeg går å tar meg et glass med vann.

Sommeren har gått ekstremt raskt, og jeg har rett og slett ikke hatt tid til å tenke på at jeg i det hele tatt eier en blogg. Jeg tok en uanmeldt ferie. Synd for dere.
Men nå som skolen begynner om bare tre dager, sies det at ferien er over. Det er synd igrunnen, for jeg er ikke klar for høst, kulde og snø. Jeg får forberede meg på 8 måneder i dvale.

I mellomtiden legger jeg ut en kort oppsummering av sommeren min.
































Kameraet har vært lite brukt i sommer, men dere har hvertfall fått med dere at jeg har hatt det fint. Sommeren har selvfølgelig også inneholdt aktiviteter som bading, grilling, fotball, filmkvelder, soling, og ja. Og fire sesonger med how I met your mother. Det tok ca 14 dager av nattesøvnen min å se gjennom dem, ettersom jeg ikke hadde tid andre tider enn på natten.
Jeg glemte forresten å få med at Kaptein Sabeltann også har vært en stor del av sommeren min. Har sett showet rimelig mange ganger for å si det slik.

Bare for å oppsummere det ovenfor, jeg har hatt en fantastisk sommer!

Moren min klager på at jeg blogger for lite, og jeg skal ikke argumentere mot det. Jeg er elendig. Nå tenker du kanskje at det er synd på meg, siden moren min leser bloggen min, men det er det ikke. Det er heller synd på deg som går rundt å håper at moren din ikke leser den, fordi du vet at du har lagt ut noe moren din ikke vil like. Slik har ikke jeg det, og det er en ganske befriende følelse. Du burde prøve det engang.

Sist uke var jeg hjemme en tur på bygda. Det kan kanskje ikke kalles ei bygd, men sammeliknet med Kristiansand, så er det desverre ei bygd. Men jeg liker den litt uansett. En dag skal jeg dø gammel i Farsund. Før jeg havner i rullestol, blir dement og fullstendig hjelpesløs såklart. Jeg skal dø som ung gammel, slik at barna mine slipper bryet med å besøke meg på gamlehjemmet. Det vil de nok like.
Avsporing! Flink på det ja. Jeg var som sagt hjemme i Farsund, fortallte jeg at jeg fikk 5 på min siste eksamen? Jeg tok meg god tid til å henge med Birgit. Første kvelden slet vi med oss Adina opp på Veten. Hun var ikke særlig fornøyd med oppoverbakkene, og hun ble ikke noe mer fornøyd da jeg og Birgit lagde svartsvidde muffins. Tragisk det der. Dagen etter Dro jeg og Birgit ut på ridetur. Spreke som vi er, eller absolutt ikke er, syklet vi ut. Jeg hverket i underlivet etter den 15 minutters lange sykkelturen.







Etter rideturen var jeg så keen på enda mer smerter i underlivet, at jeg og Birgit bestemte oss for å ta en sykkeltur. Vi syklet hele veien til Loshavn. Riktig nok ikke hele veien, ettersom jeg ikke klarte å sykle opp den eneste oppoverbakken på veien. Nedoverbakkene gikk bedre, selv om jeg fikk et innsekt i øyet. Vi fant en skogssti som skulle føre oss fint over til stranden. Normalt ville denne turen vært en fin og smertefri tur på ca 20 minutter eller noe slikt. Men vi følger ikke strømmen. Knall, fall, blåbærbusker, flått og avhoppede kjettinger gjorde ikke turen enkel. Leggene mine så ut som om de var smittet av herpes, og armhulene i t-sjorta så ut som de hadde tatt til tårene. Blod, svette og tårer, er det ikke det de sier? Vel (?) fremme, tok vi oss et vellfortjent isbad på stranda. Da jeg var 10 hadde jeg aldri trodd at jeg skulle vente helt til midten av Juni med å ta årets første bad, og attpåtil hyle av smerte da underlivet traff det kalde vannet. Mens vi snakker om underliv, det sluttet å hverke noen dager senere. Heldigvis. Nevnte jeg at jeg fallt i en enebærbusk?





Etter en lang og hard dag med mye trening og aktivitet, forgitet jeg lungene mine med alt for mye røyk, og alt for lite alkohol. Logisk? Men det var likevel koselig å sitte ute i kulda under et hårete pledd med mammaen min.

I dagene etter jobbet jeg som en helt, og forgiftet kroppen min med alt for mange knottstikk på togaparty.


Når jeg tenker meg om, var dette helga før. Lett å ta feil. Nevnte jeg femmeren min på sosiologieksamen?

Etter en lang natt med flytting av ting fra det ene rommet til det andre rommet, ble jeg ferdig. Akkurat nå ser mitt gamle rom slik ut;





Tomt og ekkelt! Da jeg så rommet uten tingene mine i natt, forsto jeg hvor lite rommet faktisk var. Helt sykt egentlig. Nå venter jeg bare på at mine roomies skal våkne slik at jeg kan få vasket ut. Støvsugeren bråker såpass mye at jeg skal la være å vekke dem med den.

Imellomtiden kan dere se hvordan det nye rommet mitt så ut under flyttekaoset i natt;


Litt rot bare. Jeg gikk hardt inn for å få flyttet alt sammen over i natt, og jeg klarte det. Klokken ble 2 før jeg var ferdig, men det var verdt det da jeg våknet nå i morges og slapp å rydde. Slik ser det ut akkurat nå;





Syns at det ble veldig greit til slutt. Og jeg merker hvor mye mer plass jeg har til å bevege meg på. Merker også hvor sykt mye bedre plass jeg har i klesskapet. Nå skal det også sies at jeg har bært opp en hel søppelsekk med klær som jeg ikke bruker opp på loftet. For det meste klær jeg ikke har brukt siden jeg flyttet inn, eller klær som ikke brukes om sommeren. Se så stort det er;



La du forresten merke til Mikrobølgovn-tv'n? Den er vill! Har ikke fått testet den ut enda, men regner med at den kommer godt med etterhvert. Om ikke i sommer, så hvertfall når høsten kommer. Den er jo faktisk talt litt søt. Dessuten har den bein, så slipper å måtte ha den stående på skrivepulten.
Hva syns du?

De siste ukene har stort sett, ene og alene, gått til selvpining. Eksamenslesing, oppgaver som skal leveres og jobb. For å toppe det hele dro jeg ut for å feire at de skriftlige eksamene var over. Det endte i en katastrofal nedtur. Jeg hadde blandt annet hatt en litt spesiell samtale med Mr.H, som jeg ikke husker noen ting av, og gikk inn i et forhold med husets eneste bøtte da kvelden var over. Forholdet varte til langt ut på fredags ettermiddag, og var av den mindre hyggelige sorten.
Den kommende uken er planen å jobbe hver eneste dag, for så å sette hele huset på hodet når lørdagen kommer. Jeg har nemmelig bestemt meg for å flytte ut av det kjære lille rommet mitt, som jeg nå har hatt i et helt år. Jeg skal flytte hele 6 meter. Gjennom gangen, gjennom kjøkkenet, og inn på rommet bak kjøkkenet. Party-Trine flytter ut, og jeg overtar "stua" og "mikroen". Bonusen er større klesskap og høyere husleie. Jeg gleder meg!
Uken etter er det klart for klaging og syting over muntlig eksamen. Denne eksamenen blir det selvfølgelig ikke noe av, ettersom planen er at alle lærerne skal ut i streik fra og med mandag 6 juni til fredag 10 juni. De vet det bare ikke enda. Det er det vel igrunnen ingen som gjør. Men det skjer! Bare vent å se. Jeg har nemmelig ingen planer om å opp i muntlig eksamen.
Tenker at jeg til helgen skal legge ut noen ville bilder av flyttekaoset, så det er bare å glede seg. Siden det enda er en uke til, så får dere trygle litt etter noen spennende innlegg i mellomtiden. Jeg har nemmelig ingenting fornuftig å skrive fortiden. Med mindre dere vil høre hvordan det ligger ann mellom meg og Mr.H? Det er ikke vits å spørre om forresten. Dere vet like mye som meg om akkurat det temaet.

Tar å slenger inn et bilde av en skilpadde. Jeg ler, med god grunn!




Nei, det er ikke meg som holder en konkuranse.Men jeg tenkte at siden jeg aldri noen gang har deltatt i noen fotokonkuranse før, så kanskje jeg burde bruke denne sjansen til å gjøre det? Derfor har jeg nå meldt meg på en konkuranse hos rabo.blogg.no.

Bilde 1. Adina og Emma.



Bilde 2. Terese


Bilde 3. Dingle Aquarium, Irland.





Bilde 4. Dingle Aquarium, Irland






Da kjører jeg i gang med første eksamen om bare en og en halv time. Matematikk. Kjenner at jeg godt kunne hatt noen ekstra timer med forbredelser, men det ville vel ikke gjort noen forskjell. Det jeg ikke kan nå, ville jeg heller ikke lært på et par ekstra timer. Dette kommer til å gå supert uansett!

Akkurat nå føler jeg meg svært motløs etter alle kunstens regler. Jeg har nettop dengt hodet mitt i bunnen av dusjen 4 ganger og fortært en boks med rømme. Ikke fordi det var spesiellt nødvendig, men bare fordi jeg vet at jeg kan. Og da tenker jeg litt sånn; jøsses, det er godt at det plutselig var en kjekk pappa på døra mi med pingviner og gule sko!



Siden det er sånn tre timer og en dust powernap siden han var her, så var det litt vanskelig å få tatt et bilde av ham, så da kan dere se et bilde av nesa mi istede.




Sjekk snusleppa liksom! At det er mulig. Jeg skjøner ikke at jeg gidder å bruke penger på slikt engang. Har prøvd å slutte et par ganger nå, men jeg har ikke klart det lengre enn sånn to timer hittil. Etter en og en halv time rabler det helt for meg, og etter en time og førtifem minutter blir jeg helt blå i øynene og sutter på tommelen. Det er helt sant, jeg lover!
Egentlig skal jeg lese på eksamen i dag, og det har jeg igrunnen gjort også. Men det var kanskje ikke helt det jeg skulle gjøre heller. Jeg skulle vel faktisk talt lese på historie. Jeg blir motløs og ekkel i kroppen av tanke på historie. Jeg liker ikke mennesker som som liker at jeg ikke liker historie. Jeg gleder meg så sykt til å gråte uhemmet når de kunngjør at jeg har kommet opp i historie muntlig om to uker. Det er så sykt min flaks å komme opp i den ene tingen jeg ikke vil ha. Nettop derfor leser jeg på matte eksamen istede. Det er ikke noe kulere, men det er hvertfall litt mer givende!

*egentlig skulle det være et bilde av en vill graf jeg har tegner her, men det droppet jeg etter at jeg forsto at ingen av dere ville fatte noen ting uansett!

Men etterhvert så blir sånn geogebrastyr og Co2 utslipp i kina også litt kjedelig, og da passet det bra at denne karen plutselig dukket opp på skjermen min!



Jeg ser kanskje ikke så lykkelig ut, men det er bare fordi jeg er så sinnsykt tissetrengt. Så vet dere hvordan jeg smiler når jeg er tissetrengt også. Det er en greit ting å vite faktisk, vet aldri når man har bruk for det. Jeg har snus her også sånn btw. Kjekt å vite.

Konklusjonen her er at jeg velger matte fremfor historie, og Ari Behn fremfor matte. Jeg liker ikke Ari Behn engang. Derfor går jeg heller å tisser, også tenker jeg at jeg skal oppdatere litt mer når jeg er ferdig med å rive meg selv i fillebiter av alt dette skolearbeidet. Først må jeg bare konsumere litt vin, og så blir nok alt litt greit igjen.

Jeg blir rett og slett bare nødt til å bruke litt tid på å klage. Jeg fatter ikke hvordan jeg skal klare å få tid til alt!
Da jeg våknet i dag morges var jeg sikker på at jeg hadde naturfag de to første, mens jeg hadde fri i naturfagen i morgen. Dette viste seg å være en smule feil. Det var i dag jeg hadde fri naturfagen, og i dag naturfagsoppgaven skal leveres. I morgen derimot, har jeg visst ikke fri naturfag, men har tydeligvis en prøve i faget. Det vil si at jeg i kveld må skrive naturfagsoppgave, øve til naturfagsprøve, gjøre ferdig sosiologiprosjektet som jeg må fremføre alene i morgen siden Renate har fått vannkopper, og i tilleg skal jeg ha besøk av Mr.H. Heldigvis hadde jeg vett nok til å gjøre norskoppgaven som skal leveres i morgen allerede i går. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan jeg skal få dette til. Jeg vet at jeg egentlig burde droppe daten med Mr.H, men det kommer ikke på tale. Jeg vil bare skrike høyt akkurat nå!

Jeg måtte gi tapt for daten. Den blir utsatt til Torsdag. Så får jeg prøve å få gjort det skolearbeidet jeg har innen den tid.

Noen ganger kan det rett og slett være en smule irriterende med en mage full av sommerfugler. Akkurat nå er magen
min fyllt opp til randen av dem. Jeg forstår egentlig ikke helt hvorfor. Mr. H og jeg har jo faktisk talt ikke noe enda. Vi bare er der på en måte. Men likevel klarer kroppen og hodet mitt å blåse alt opp til en kjempegreie som ødelegger hele skolearbeidet mitt. Akkurat nå vet jeg veldig godt at jeg må jobbe med Historie, men det er ikke en ting som frister veldig mye. Jeg skrubbet til og med stekovnen for en times tid siden for å slippe unna. Litt leit å vite at oppgaven ikke forsvinner selv om jeg er en god husmor. Det at jeg skal treffe ham i morgen hjelper heller ikke til. Sommerfuglene formerer seg nemmelig i rekordfart!

      Sommerfugler i magen!
Vi er utstyrt med et nervesystem som består av to deler, en del vi har kontroll over og en annen som styrer seg selv; det såkalte autonome nervesystemet. Når vi via sansene mottar signaler fra omverdenen i form av lyder eller synsinntrykk, overføres disse til hjernen som elektrokjemiske signaler. I hjernen blir de bearbeidet og bevisstgjort. Når vi av og til i tillegg til de alminnelige sanseinntrykkene kan føle ?sommerfugler? i magen, skjelving i knærne eller kraftig hjertebank, skjer det fordi en del av signalene sendes videre til det autonome nervesystemet.
Man vet ikke sikkert hvorfor dette finner sted, men kanskje er hensikten at vi skal gjøres ekstra oppmerksomme på en følelse. Ser vi vår elskede, får vi sommerfugler i magen, og når vi blir redde, slår hjertet ekstra raskt og tydelig, og så videre. Hos enkelte personer blir disse fysiske opplevelsene spesielt sterke og vanskelige å tolke, og i så fall er det snakk om somatoforme symptomer, som hos enkelte av oss kan være direkte invalidiserende.

Det som gir meg sommerfugler i magen med Mr.H, er at han er den han er. Vi har samme sinnsykt sære humor, og praten mellom oss går så utrolig lett. Pinlige tausheter finnes ikke, ettersom en av oss plumper ut med noe utrolig idiotisk morsomt med en gang den pinlige følelsen kommer snikende. Slik som når man sitter i hver sin ende av en sofa. Begge merker at man kryper sakte men sikkert litt nærmere hverandre, helt til den ene avbryter hele greia med "Legg opp armen din, nå syns jeg det er best at jeg bare legger meg i armkroken din før det blir pinlig her". Jeg digger det!

 
    Jeg elsker å finne frem gamle bilder av meg selv. Dette er fra 2008.


Jeg må desverre meddele til alle dere lesere at planen jeg hadde i går, om å ydmyke meg selv nok en gang etter enda en avtalt date med Mr. H, gikk rett i vasken. Det hadde seg nemlig slik at trusselen om å mobbe han til han forvandlet seg til en rosin funket, og daten ble gjennomført. Jeg ble like overasket som dere da jeg så ham komme gående mot meg. Halleluja liksom. Men mine tanker om inntulling av ballene i sølvfolie fungerte tydeligvis, og han mannet seg virkelig opp. Og jeg tviler på at han angrer etterpå. Vi hadde en helt fantastisk koselig kveld med å se både Norge knuse Sveits (kanskje ikke knuse, men vi vant hvertfall) i ishockey, og en film som het Step Brother. Koste oss med andre ord utrolig mye, og nå er magen min full av sommerfugler. HERLIG!

Ettersom klokken nå er 02:23, og jeg har fått sett parsermonien på paradise, er det rett og slett på tide å kaste klærne å krype under dyna. Sov godt folkens.

Noen ganger blir jeg så overgitt av meg selv at det nesten er til å juble av. Og da mener jeg ikke alltid på en positiv måte. Humoren min for eksempel, den bare funker ikke. Teresa og Stine ler av meg hele tiden, men det er sikkert bare for å være hyggelige. Latteren er like lette å gjennomskue som orgasmene i pornofilmer. I mangelen på energi til å gjøre fornuftige ting, prøver jeg å få meg selv til å le.

I helgen hadde jeg min først dag (eller to dager) tilbake i parken. På søndag ettermiddag var jeg så trøtt at jeg slo til med en powernap på hele 13 timer, inkudert en tissepause og tannpuss på ca 15 minutter. Da jeg våknet på mandagen var jeg ganske overasket over min utrolige evne til å sove.  Etter å kavet meg opp av senga, og underholdt meg selv med ca 150 nys i løpet av den alt for vriende matteprøven, dro jeg til legen for å trygle etter sprøyte. Eneste jeg fikk var -135 kroner på konto og en resept. Jeg er sikker på at den nye legen min spiser penger til frokost. Resepten viste seg å være på en sprøyte da. Flaks for meg.
Da jeg kom hjem fikk jeg plutselig overnattingsbesøk.



Dama som ligger i sofaen min heter Mamma, og hun er spinnvill. Hun hadde tatt med seg en gutt som het lillebror, og jeg ble raskt inneforstått med at gutten var et bursdagsbarn. Han ble 18 år på mandag, og allerede på tirsdagen hadde han klart lappen, kjøpt sin egen røyk og var helt ustyrlig. Ungdommer nå til dags.

Som sakt klarte denne lillebroren lappen på tirsdagen. Meanwhile in K.town:


En helt hysterisk russ med sprøyte i rompa på dronningsgaten legesenter!
Litt skuff at jeg hverken hadde på meg russebuksa, fikk sprøyta i rompa eller hylte av smerte. Derimot fikk jeg den midt i flesket og kjente ikke en dritt.

Da overnattingsgjestene hadde dratt sin vei, og jeg hadde kommet meg gjennom skoledagen uten et eneste nys, dro jeg hjem i den tro at jeg skulle gjøre sykt mye fornuftig. Ufornuftigheten tok overhånd, og jeg endte opp med å se NI(!!) episoder av Brødrene Dal. Finnes det virkelig noe mindre fornuftig å gjøre?
I mellomtiden klarte jeg også å booke meg for resten av uka, så noe godt fikk jeg ut av Spektralsteinene. 

Jeg skal for eksempel på vin og film hos svenskene i kveld. Det er dømt til å bli sykt bra. Sist jeg konsumerte alkohol sammen med dem, var det så gøy at jeg ikke husket noen ting da jeg våknet med hode ned i doskåla morgenen etter. Bildene tyder hvertfall på en bra kveld. Og det gjorde de 13 ubesvarte anropene og 9 meldingene fra fyren jeg forlot i baren også. Den superheite fyren i skinnjakke og jeans viste seg å ikke være fullt så superheit da jeg traff ham edru tre dager senere.

Den andre ville planen jeg har denne uka er å ydmyke meg selv til det ytterste nok en gang. Jeg har avtalt ny date med Mr.H. Han er av typen som avlyser i siste liten HVER ENESTE GANG. Jeg har for ca 44 gang gitt ham en ny sjanse, og har denne gangen stor tro på at han pakker ballene sine inn i alminiumsfolie og møter opp. Det har jeg forøvrig hatt hver eneste gang. De siste 42 gangene har jeg egentlig ikke tatt det så tungt. Jeg har da tross alt vært fullstendig opptat uansett. Er jo ikke vits å sette av en kveld man vet at ikke blir noe av?
Men denne gangen har jeg troa på han. Hovedsakelig fordi jeg har truet med å mobbe han til han forvandler seg til en rosin dersom han ikke møter. Neida. Joda..
Nevnte jeg at vi jobber sammen forresten? Og at vi har holdt på på dette viset i evigheter? Funker fett.

Jeg elsker å se hvor naiv jeg klarer å være uten å fake det.

Nevne jeg forresten hvor lite liv jeg har planer om å ha de neste ukene?


I alle de tomme feltene er det vill selvdyrkelse og dumheter som står på tapeten. Blandt annet har jeg planer om å få tid til å rydde i klesskapet, barbere leggene og se ferdig de siste fire episodene av Brødrene Dal. Er best å bare kaste seg rundt med en gang. Jeg starter med Brødrene Dal.







Da påska inntok, fant jeg ut at jeg rett og slett skulle ta meg fullstendig fri i år. Jeg la alt som heter skole og forpliktelser til side, for så å nyte noen helt fantastiske påskedager i sola. Bloggen har også blitt satt på vent. Det har vært sol og nydelig vær, så jeg syntes at det er unnskyldning nok for bloggfraværet. Første helgen av påska var jeg på hybelen i K.sand med Terese. Vi hadde hovedopplæring i dyreparken, og jeg kjenner at jeg er helt sinnsykt klar for å komme i gang igjen til helga. På søndagen reiste jeg hjem til familien i Farsund. Startet påsken der med en heidundrende fest med lillebror og alle vennene hans. Det var helt konge, og absolutt en bra start på herlige dager i hjembygda. Resten av ferien har jeg vært på påsketurer, rideturer og drøssevis av oppturer. Jeg har virkelig hatt en perfekt påske, med en perfekt avsluttning på ridetur med Birgit.
Nå er ferien over, og hverdagen i K.sand er hentet frem igjen. Akkurat nå angrer jeg litt på at jeg la alt arbeidet til side i påsken, men jeg tror likevel det var verdt det. De kommende ukene har vi utallige prøver og innleveringer, og om ikke mer enn to uker er det klart for første eksamenstrekk. TO - 2- UKER! Det er ikke lenge til i det hele tatt. Skoleåret har virkelig flydd avsted. I tilleg skal jeg jobbe hver helg fremover i parken. Det er vel egentlig ikke en negativ ting. For det første har jeg valgt det selv, og for det andre er det noe jeg gleder meg til! Dessuten er det sol og varmt ute, så jeg kan rett og slett ikke være negativ i dag!

Keep Smiling! :)




                                              Familien Christoffersen/ Lund på påsketur.

                                              Birgit og Jeg.


Jeg simpelten elsker Wulffmorgenthaler-stripene på dagbladets hjemmesider. Om det sier noe om humoren min? Absolutt!







Som nevnt tidigere er jeg på go gang med å vokse ut igjen øyenbrynene mine. Jeg har i ca 2 1/2 år barbert og tegnet dem, ettersom jeg hatet mine naturlige bryn. De hang langt ned i øynene mine, og jeg så kjempetrøtt og sliten ut hele tiden. I etterid har det fallt meg inn at det kanskje kom av at jeg aldri gjorde noe med dem. Pyttpytt.
Etter over to år med tegning, har jeg egentlig gått litt lei. Det har blitt et ork å tegne dem hver eneste morgen, og jeg har til tider følt at jeg har mistet litt evnen til å få dem like. Dessuten er det svært irriterende at de ser ganske halveis ut med en gang noen er borti ansiktet mitt. Og av nettop disse grunnene fant jeg ut at det nå er på tide å la dem vokse ut igjen. Eneste problemet er at det tar så evindelig lang tid!




Jeg har nå droppet å barebere dem og bare latt dem vokse i nesten to måneder, og merker godt at det tar tid. Noen plasser vil det ikke gro hår i det hele tatt. Men jeg tenker at det kommer vel med tiden. I mellomtiden får jeg bare fortsette å bruke blyanten litt til.
Jeg syntes fremdeles at det er litt rart å se seg i speilet, og jeg skvetter litt når jeg ser meg selv uten de vanvittig markerte og valske brynene. Det er vel noe jeg venner meg til etterhvert, og hittil må jeg jo innrømme at jeg er ganske fornøyd.

Hva syntes du?